Jakten på sannhetsserumet

Dette var utgangspunktet for CIAs prosjekt MKUltra som startet i 1953 og skulle vare i 20 år. En rekke narkotiske stoffer ble utprøvd for å gjøre avhør av krigsfanger og tilfangetatte agenter mer effektivt.

Kunne fangene hjernevaskes til å gi fra seg de opplysningene avhøreren ønsket uten noen tanke for konsekvensene for dem selv, deres tidligere medsoldater og parten de tilhørte? Fantes det et sannhetsserum? Av de mange stoffene som ble prøvd ut, var LSD det mest lovende. Og store ressurser ble brukt på å teste stoffet på mennesker.

LSD-forsøkene fikk enorme konsekvenser for de mange forsøkspersonene og er en av de største forskningsskandalene i USA. 

Hjernevaskede krigsveteraner

I 1953 tok Koreakrigen slutt. Da kom flere amerikanske soldater som hadde vært tatt til fange av nordkoreanske og kinesiske styrker, tilbake til USA som overbeviste kommunister. Oppfatningen i hjemlandet var at de hadde blitt hjernevasket, men med hvilke metoder?

Den omfattende forskningen CIA igangsatte hadde ikke bare til hensikt å finne effektive avhørsmetoder, men også å forsøke å forstå hvilke metoder egne soldater og agenter kunne bli utsatt for hvis de ble tatt til fange.

LSD i julepunsjen

MKUltra ble ledet av den entusiastiske Sidney Gottlieb og fikk et enormt omfang. Blant forsøkspersonene var blant andre CIAs egne ansatte, sexkunder, innsatte i amerikanske fengsler og krigsfanger.

Flere av CIAs egne ansatte var ivrige etter å prøve det nye stoffet LSD. Og Gottlieb var mer enn villig til å teste det ut på så mange som mulig. Det gikk så langt at før jul i 1954 fant kontoret for intern sikkerhet i CIA det nødvendig å sende ut et skriv til de ansatte. Der ble det advart mot å blande LSD i punsjbollene som pleide å stå fremme på juleavslutningene i byrået.

Drevet i døden

Men det var ikke alle som ville bruke seg selv som forsøkskaniner. På en hyttetur for en gruppe CIA-ansatte blandet Gottlieb LSD i drinkene til de uvitende gjestene. Det tok ikke mange minutter før flere av dem begynte å føle seg rare. Da Gottlieb fortalte dem hva han hadde gjort, ble det dårlig mottatt. Særlig var Frank Olson oppbragt.

Olson jobbet med muligheten for å spre LSD som små svevedråper, aerosol, og på den måten forgifte alle som var i rommet. En plan var å spraye det i et TV-studio der Cubas leder, Fidel Castro, skulle intervjues for å få ham til å fremstå som gal. Kanskje kunne fiendens byer og militære styrker angripes på denne måten? Store vyer manglet ikke i CIA under den kalde krigen. Men forsøk i små rom viste seg lite effektivt, og aerosol-LSD ble aldri tatt i bruk. 

I drinker var stoffet derimot effektivt. Først greide ikke Frank Olson å skille mellom fantasi og virkelighet, så ble alt bare hallusinasjoner. Da han kom hjem til familien, var han en forandret mann. Ni dager senere ble han funnet død på et fortau i New York. Familien fikk beskjed om at han hadde "hoppet eller falt" ut av et hotellvindu i 12. etasje.

Først over 20 år senere fikk familien vite at han hadde blitt utsatt for et LSD-forsøk . Frigitte dokumenter viste da også at var svært desorientert i dagene etter forsøket, stilte spørsmål ved berettigelsen av det de drev med og antydet at han ville slutte i CIA.

Frank Olsons død er fortsatt et mysterium. Sønnen Eric har kjempet hele livet for å finne ut hva som skjedde med faren, og CIA har aldri klart å kvitte seg med mistanken om at de drepte ham.

Bordeller

Sidney Gottlieb var stadig på jakt etter mennesker han kunne teste ut LSD på. Sexkunder egnet seg godt fordi det var lite sannsynlig at de ville kontakte politiet hvis de fikk mistanke om at de hadde blitt dopet. 

Gottlieb etablerte flere bordeller i New York og San Francisco. Der rigget han og medhjelperne hans seg til med enveisspeil, videokameraer og båndopptakere. De ønsket å observere hvordan LSD virket inn på den seksuelle aktiviteten, og ikke minst hvor snakkesalige mennene var etterpå.

Utnyttet fanger

De groveste overtrampene Gottlieb og CIA gjorde seg skyldige i, skjedde i amerikanske fengsler. Fangene visste at ulike narkotiske stoffer ble utprøvd på dem, men noe informert samtykke var det langt fra snakk om. De fikk sjelden vite hvilke stoffer de ble utsatt for, og som takk fikk de heroin som de fleste av dem var avhengige av. Det mest groteske med disse forsøkene var hvor langvarige noen av dem var. 

James "Whitey" Bulger var i midten av 20-årene da han ble dømt for væpnet ran og plassert i Atlanta Federal Penitentiary. Han meldte seg til et eksperiment som angivelig skulle finne en kur mot schizofreni. Sammen med 19 andre ble han dopet med massive doser LSD nærmest hver dag i femten måneder, uten at han eller de andre fikk vite hva de ble dopet med.

Bulger har i ettertid fortalt om timevis med voldsomme hallusinasjoner. Rommet han var i endret fasong. Han så mennesker forandre seg til skjeletter og blod strømme ut av veggene. Flere av medfangene ble psykotiske og forsvant fra fengselet. Hvor de ble av, fikk Bulger aldri vite. De som ble igjen i fengselet, følte seg alle suicidale, deprimerte og emosjonelt ødelagte etter eksperimentet, har han fortalt. 

Men Bulger fortalte ikke dem som ledet eksperimentet om alle forstillingene han hadde under rusen. Hvis han hadde gjort det, ville de aldri slippe ham ut igjen, mente han.

Bugler slapp ut og ble senere dømt for medvirkning til blant annet 11 drap. Han fikk livsvarig fengsel og endte sitt liv med å bli slått i hjel av sine medfanger.

Etterspill

Watergate-saken skapte panikk hos myndighetspersoner som følte de hadde noe å skjule, og i 1973 beordret CIA-sjef Frank Church at alle dokumenter tilknyttet MKUltra skulle ødelegges. Men få år senere ble likevel rundt 20 000 dokumenter funnet fordi de var arkivert feil.

En rekke granskninger, høringer og rettssaker er gjennomført i kjølvannet av MKUltra. Tross mangelfull dokumentasjon er konklusjonen at CIA dopet ned flere tusen ofre med LSD eller andre stoffer og at rundt tretti universiteter og institusjoner hadde bidratt. 

Familien til Frank Olson er blant dem som har fått erstatning, og i 1976 utstedte Gerald Ford en presidentordre som forbød etterretningsorganisasjonene å eksperimentere med narkotiske stoffer uten informert samtykke fra dem som ble utsatt for stoffene. Han ga også en uforbeholden unnskyldning til ofre og pårørende for MKUltra.

Verdiløst

MKUltra viste at LSD har en voldsom virkning på den menneskelige hjernen og på menneskers mentale tilstand. Men prosjektet viste også at disse virkningene er helt uforutsigbare. Derfor tyder alt på at LSD er ubrukelige for å manipulere mennesker i noen bestemt retning. 

Noe sannhetsserum er det i hvert fall ikke.

Egen ramme:

LSD som medisin i Norge

På 1990-tallet ble det hevdet at CIAs uetiske LSD-forskningen hadde forgreninger i Norge. Gjennom en rekke avisoppslag ble det påstått at flere psykiatriske behandlingsinstitusjoner mottok støtte fra CIA for å utføre LSD-eksperimenter på pasienter uten at forsøkspersonene visste hva som foregikk. Eksperimentene skulle særlig ha rammet krigsbarn, barn av tyske soldater og norske kvinner. Det ble hevdet at tre av barna døde på grunn av eksperimentene.

I 2001 nedsatte regjeringen en granskningskommisjon som skulle kartlegge påstandene. Den kom frem til at LSD var blitt brukt i behandlingen av pasienter på Modum Bad Nervesanatorium, Lier sykehus og Statens klinikk for narkomane. Kommisjonen kom frem til at det ved alle tre stedene dreide seg om pasientbehandling, ikke forskning. Selv om behandlingen var eksperimentell, hadde den som mål å hjelpe pasientene. Noen CIA-finansiering, eller dødsfall, fant ikke kommisjonen noen spor av. 

Kilder: Stephen Kinzer: Poisoner in Chief (2019); John Lisle: Project Mind Control (2025); NOU 2003: 33: Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker; The Church Committee (1975); Wikipedia